Hvor mye energi du kan spare er veldig forskjellig per tiltak. Noen tiltak har veldig stor potensial, mens andre gir som regel en mindre besparelse. Men, lønnsomheten er ikke bare avhengig av tiltaket i seg selv, førtilstanden har nemlig veldig stor påvirkning på energibesparelsen.
Eksempel:
En enebolig i Elverum på 90 m2 med en etasje fra 1965 kan ha energiforbruket på 55.000 kWh per år, som er veldig mye for en såpass liten bolig.
En annen enebolig i Hamar på 90 m2 med en etasje fra 1995 kan ha energiforbruket på 27.000 kWh per år, som også er mye, men allerede halvparten av boligen i Elverum.
Forskjellen ligger i denne tilfellen ikke i arealet, men i det tekniske og i bygningskroppen.
Boligen i Elverum (55.000 kWh) er i følgende tilstand:
• Taket: Kaldt loft – isolert med 150mm isolasjon
• Ytterveggene: Bindingsverk – uisolert
• Gulvet: Bjelkelag i tre – uisolert
• Vinduene: fra 2014 – U-verdi på 1,4
• Lekkasjetall: 10 (N50) [1/h]• Ventilasjon: Naturlig ventilasjon
• Varmeanlegg: el-panelovner og gammel kasteovn
Boligen i Hamar (27.000 kWh) er i følgende tilstand:
• Taket: Kaldt loft – isolert med 250mm isolasjon
• Ytterveggene: Bindingsverk – isolert med 150mm isolasjon
• Gulvet: Støpt betong – isolert med 100mm isolasjon under
• Vinduene: fra 1995 – U-verdi på 2,2
• Lekkasjetall: 6 (N50) [1/h]• Ventilasjon: Ventilasjon på avtrekk
• Varmeanlegg: Varmekabler og rentbrennende vedovn
Boligen i Elverum er stort sett uisolert i motsetning til boligen i Hamar som er godt isolert etter standarden fra 1995.
Når begge boliger etterisolerer ytterveggene opp til dagens standard (250mm) vil huset i Elverum gå fra 0mm til 250mm isolasjon, mens huset i Hamar vil gå fra 150mm til 250mm isolasjon.
For å gjøre det litt teknisk: De første 100mm har mye større effekt enn de siste 100mm. Det vises i grafen nedenfor. Jo lavere U-verdien er, jo bedre isolasjonsevne har konstruksjonen. For å halvere U-verdien må man omtrent doble isolasjonstykkelsen. Første steg kan være fra 50mm til 100mm, mens neste teg da blir fra 100mm til 200mm.
Med dette som utgangspunkt skjønner vi at huset i Elverum har et mye større besparelsespotensial enn huset i Hamar.
Men hvilket tiltak lønner seg?
Skal man rent se på de forskjellige tiltak uten å sette dem i sammenheng med en bestemt bolig, så er det faktisk noen tiltak som oftere viser seg å være best i test. Her er det viktig å vurdere kost/nytte. Noen tiltak er nemlig svært effektive, men krever en stor investering, mens andre tiltak gir en relativt liten besparelse, men er veldige å gjennomføre.
1.Varmepumpe
Du har sikkert hørt det flere ganger og dette skal ikke være noe overraskelse, men en luft-til-luft-varmepumpe er noe av de beste investeringer du kan gjøre når du skal spare på strømregningen. Investeringssummen ligger mellom kr 20.000, – og kr 45.000, – og medbringer en besparelse fra 7.000 kWh til 16.000 kWh per år. I de fleste tilfeller er inntjeningstiden 4 til 7 år, mens levetiden ligger rundt 15 år.
2. Etterisolering av loft
Mange Norske hus har et luftet kaldt loft som takkonstruksjon. Loftet er som regel isolert med isolasjon i undergurt mellom bjelkene. I gamle hus (før 1970) ble loftet noen ganger isolert med sagflis, som har en veldig dårlig isolasjonsevne. I en sånn type hus, vil etterisolering på loftet med 300mm isolasjon gi en veldig stor besparelse fra 4.000 kWh til 11.000 kWh per år på et loft på 100 m2. Med innblåst isolasjon vil investeringssummen ligge rundt kun kr 25.000, – og inntjeningstiden blir da 3 til 6 år.
3. Lufttetthet/ vindtetting
Dette tiltaket er litt vanskeligere å sette tall på, men et godt isolert hus, som lekker i alle hjørner, slipper fortsatt ut veldig mye energi gjennom sprekker og åpninger. Som regel blir ny vindtetting montert når ytterkledningen skiftes og er derfor en del av tiltaket «utvendig etterisolering av yttervegger». Du får tak på alle sprekker og åpninger og mulighet til å tette bedre rundt vinduer og dører når. Når ny vindtetting blir montert på en eldre bolig vil dette, som regel, gi en større besparelse enn selve etterisoleringen, hvis det var noe isolasjon fra før i ytterveggene. Besparelsen ligger som regel rundt 7.000 kWh per år.
Konklusjon
Det finnes noen tiltak som gir en større besparelse enn andre, men hovedsakelig er besparelsen avhengig av førtilstanden til boligen. Tiltak gir som regel den beste besparelse der førtilstanden var dårligst, men det finnes noen tiltak som gir som regel en veldig bra besparelse.
For å finne ut hvilke tiltak som gir størst effekt i din bolig, er det lurt å få hjelp av en energirådgiver som kan kartlegge husets energitilstand og gi deg de beste kost/nytte-tiltak i ditt prosjekt.
